Et bærekraftig samfunn år 2040

English

Besøkende blir gjerne overrasket over at våre byer og tettsteder av 2040 er så kompakte, sjarmerende, rene, trygge og estetisk tiltalende. Omkringliggende skog og mark er frodig, sunn og vrimler av ulike arter. De byene som er så heldige at de har gamle boligkvarter og kanaler fra tidligere tider, viser stor omsorg for disse stedene. Slike områder gir en følelse av forankring til arkitektur og kultur. Trær, blomster, parker, åpne strender, innsjøer, elver og kanaler regnes som avgjørende for sunne omgivelser. Det finnes verken synlige biler eller parkeringsplasser, men rikelig med automatiske trikker og traséer for sykler og fotgjengere. Biltrafikk, parkering og tog (Eco global society 2013) i urbane områder er alle under jorda. Alle biler er koblet til GPS-systemer som automatisk tar over kjøringen i byområdet.

Alle bygninger er minst passiv-hus i den forstand at de varmes opp av geotermisk energi og produserer sin egen elektrisitet gjennom høyeffektive solcellepaneler og vindmøller. Alle transportmidler som biler og fly er elektriske. Kull og olje regnes som råstoff. Som drivstoff er det kun brukt i veteranbiler for spesielt interesserte samlere og regnes som produkter av en uansvarlig politikk fra fortiden.

Offentlig så vel som privat sektor investerer tungt i miljøvennlige produksjonsprosesser og nanoteknologi (Danson, 2012). Forskningen på alternative energikilder og energilagring i batterier er svært avansert (Sadoway, 2012). Batterier er nesten hundre ganger mer effektive enn de var for bare 30 år siden, andre energilagringsformer har vokst eksponentielt (Scotland & Henderson, 2012) og effektiviteten er forventet å øke ytterligere ti ganger de neste ti-femten årene. Det er åpenbart for alle at menneskelig kompetanse og kreativitet er gitt frie tøyler.

Sett ovenfra er nye bydeler nesten vanskelig å få øye på, siden alle nye bygninger ser ut som bølgende åser i stedet for firkantede bokser fra fortiden. Tak og terrasser er dekket av trær og hager. Regnvann samles på takene og i store underjordiske sisterner – formålet er å samle vann til tørre perioder og for å avlaste avløpssystemene i perioder med tung nedbør (EC, 2012). Vannbassengene i grunnen er også en del av avkjølingssystemet for varme perioder. De lange, relativt lave bygningene med romslige leiligheter bygget i terrasser er mellom tre og syv etasjer høye avhengig av beliggenhet og kan være opptil flere hundre meter lange. Alle leiligheter har utsikt over naturområder. Infrastrukturen for håndtering av avfall, vann, kloakk, elektrisitet, geotermisk varme og datastyrte transportsystemer ligger sentralt i bygningen og under jorda (Eckblad, 1986). Alle konstruksjoner er plassert i trygg avstand fra elveleier og strender, siden man fortsatt må ta høyde for flom (Munich re, 2012) på grunn av global oppvarming og klimaendringer (World Green Building Council, Grønne tak).

Bygninger og infrastruktur er robuste og bygd for ekstremvær som lange tørkeperioder, sterk vind, mye nedbør, nå og da også i form av våt og tung snø (EEA, 2012). Vinduer og andre sårbare områder er beskyttet av skodder som automatisk kommer fram når det er nødvendig. Nye, frittstående villaer er sjeldne, ettersom de anses for sårbare for hyppige ekstrem-værsituasjoner. Fossilt brensel-epoken endte for bare 15 år siden, og det vil ta århundrer før problemene fra denne tiden er ryddet opp i.

Kraftproduksjon og oppvarming av boliger er desentralisert. Sterke stormer, tung snø og ekstrem isdannelse i korte vintersesonger har gjort luftkabler og master stadig mer sårbare. Ledningsføring, som el-kraft, overføringsledninger fra vind- bølge- tidevannskraft, søppelforbrenningsanlegg, data/tv-kabler etc, går i fjell eller under bakken. Mye av drillekspertisen fra oljeboringstiden er nå engasjert i å bore dype hull til geotermisk energi. I varme perioder pumpes luft inn i et underjordisk system til kjøling før den går til sentrale klimaanlegg felles for boligkomplekset.

Bygging av sosial kapital og lokalt samhold er viktige politiske mål, og det er rikelig med både frilufts- og innendørs formelle og uformelle møte- og lekeplasser (Watts, 2012). Karbon- kultusen med tilbedelse av hensynsløse profitører som uansvarlig og brutalt utnyttet begrensede naturressurser og medmennesker, har blitt erstattet med beundring for individualitet, kreativitet kvalitet og medmenneskelighet. Rikdom er definert som generell trivsel og personlig frihet til å bli kreative og unike individer. “Grenseløs grådighet etter mer” har blitt erstattet med “måtehold, individualitet og visdom”.

Flere byer og tettsteder med universiteter har spesialisert seg på å trekke til seg høyt utdannede og kreative mennesker; “bohemer”, kunstnere, “nerder” av ulike slag, forskere og professorer. Disse stedene framstår nå som kompetente, heterogene, flerkulturelle og spesielt kreative lokalsamfunn. Et av slagordene er de tre T-er: “Teknologi, talent og toleranse” (Hedges, 2012). Kreativitets-knutepunkter tiltrekker flere kompetente mennesker, og skaper paradigme-skiftende ideer og produserer nye oppfinnelser i et utrolig tempo.

Maten som tilberedes og serveres er i stor grad vegetarisk. Noe kjøtt kommer fra streifende kyr, hjort, sau og geit som holdes for å sikre et åpent og sunt jordbrukslandskap (Savory,2013). Annet kjøtt dyrkes på alge-substrat i store tanker som drives med solenergi. Grønnsaker dyrkes i stor grad i småskala hager (True activist,2012), på terasser og tak og vertikalt i høye bygninger i nærheten av forbrukerne (Greenwise, 2012). Jordbruk forøvrig er økologisk og vektlegger oppbygging av motstandsdyktighet og god jordhelse (Trites, 2013). Etter at prisøkningene på mat begynte å ta av i 2012, ble det klart at det er uklokt å stole på storimport av hvete, soyabønner, mais og linser for å produsere kjøtt fra dyr i fabrikklignende betingelser (Factory farming). Billige og pålitelige leveranser av matvarer fra fjerne land var over med et stadig mer lunefult klima (Guardian, 2012)

Blant de mest respekterte og høyest betalte yrker er læreryrket. Favorittfag er naturfag, filosofi, databehandling, robotikk, arkitektur og kreativ ingeniør-kunst. Alle lærere vet hvordan de skal balansere instruktivistisk og konstruktivistisk undervisning og i hvilke situasjoner IKT støtter læring og når det ikke gjør det. Alle lærere har å holde seg kontinuerlig oppdatert, og nettbasert videre- og etterutdanning er en selvfølge. Det heter egentlig ikke etter- og videreutdanning. Man deler ikke lenger opp utdanning i tidsperioder i en karriere, men tar kontinuerlig, livslang læring i alle profesjoner som en selvfølge.

Industriell produksjon og bedrifter har alle klare samfunnsansvarsprofiler og regnskap med trippel bunnlinje. Uten slike profiler er det vanskelig å få kreditt i bankene (UNEP fi, 2012). De fleste definerer seg selv som “B-selskaper” der de tidligere eksterne kostnadene konsekvent internaliseres. Et bredt tilfang av ulike tiltak er tilgjengelig for lovgiverne (Ando, 2012). Den lovmessige rammen som alle bedrifter har å holde seg innenfor er streng og håndheves. Multinasjonale selskaper som prøver å presse lovverket i sin favør ved å skyve eksterne kostnader over på samfunnet blir bedt om å overholde reglene eller forlate landet.

De beste CSR bedriftene belønnes med ekstra god kredittvurdering fra bankene og får spesialpriser fra forsikringsselskapene (CSR, 2012). De registreres også på Dow Jones Sustainability index. Det er en forutsetning for at de fleste av verdens store pensjonskasser skal kunne investere i selskapet.

Gjennom effektivt internasjonalt samarbeid ble de tidligere skatteparadisene, akrobatisk finansspekulasjon og uansvarlige banktjenester som var typisk for fossilt brensel epoken avskaffet for over 20 år siden. «Tobinskatt» er pålagt alle internasjonale finanstransaksjoner for å redusere spekulasjon.

Avfallsproduksjon er redusert til et minimum. Alle organiske forbindelser komposteres. Alle andre elementer fra verdiskapingskjeden gjenbrukes eller gjenvinnes (EEA, 2012). Flere industrielle produkter kan være personlige og produseres på tredimensjonale digitale skrivere (3D printers). Billig masseproduksjon av lav kvalitet hører en uansvarlig fortid til. Kjemikalie-bruk er redusert til et minimum, og er underkastet strenge kontroll-regimer. Det er kjemikaliene som må underkaste seg – ikke menneskene (Jarl).

Verdiskapingskjeden

Maksimal lønn er satt til 15 ganger laveste lønn, en lovbestemt minstelønn. Påfallende luksusforbruk anses som primitivt og håpløst utdatert. En normal heltids arbeidsuke er stipulert til 20 timer. Pensjonsalderen er av mindre betydning, siden de aller fleste er i stand til å fortsette inn i alderdommen med deltidsarbeid til dels kombinert med hjemmekontor.

Dette kan være en beskrivelse av et bærekraftig samfunn i nær fremtid.

Når vi ser tilbake tjueåtte år tidligere, år 2012, kan vi forsøke å forklare hva som skjedde.

I perioden 2012 -2015 ble det klart for de fleste oppegående mennesker at global oppvarming og klimautfordringene var blitt «så massive, så globale og så komplekse at problemene bare kan overvinnes ved å sprenge faggrenser og omfavne en ny visjon for fremtiden».

“Vi står ved et veiskille. Konvensjonell olje-og gass er begrenset. Vi kan fortsette nedover stien med skitnere, mer karbonintensive ukonvensjonelle oljekilder, grave opp den skitneste tjæresand og skifer, fortsette å fjerne fjelltopper for kulldrift. Eller vi kan velge den alternative veien med rene energiformer og energieffektivisering.

Klimavitenskapen er krystallklar. Vi kan ikke velge stien med skitten, fossil energi uten å garantere at klimasystemene passerer vippepunkter, og overlate våre barn og barnebarn til en situasjon utenfor deres kontroll” (Hansen, J. 2013) .

Problemet var altfor komplisert til å overlate til miljøvernere. Miljøvernere ble gjerne for elitistiske. Økologisk tenkning ser komplekse relasjoner og samhandling mellom industrianlegg, arbeidere, helse, energi, forurensning og økonomisk vekst og kan betraktes som like mye en del av planetens økosystem som en skog (Nordhaus og Schellenberger, 2007 Gilding, 2013).

Under fossilt brensel- epoken ble de fleste av våre beslutningstakere vant til populist-politikk. De unngikk ubehagelige prioriteringer og vedtak. De foretrakk «hyggelige» omskrivninger, tvetydig skjønnmaling, lettvint slagordspolitikk, tildekking og tåkelegging framfor ærlig og usminket virkelighetsbeskrivelse. De ble mer eller mindre paralysert og diktert av den store kull-og oljeindustrien. De hadde også en tendens til å lytte altfor mye til administrerende direktører i store og hensynsløse internasjonale selskaper fremfor å vurdere det beste for eget folk. Etter 2012 ble det stadig mer åpenbart at verdens største selskaper ikke kunne få lov til å fortsette å tilrane seg politisk makt fra folkevalgte organ og overføre denne til sine lukkede styrerom. Administrerende direktører i Exxon Mobil, Chevron, Shell, Gazprom, Aramco, Unocal, BP. Philips Conoco, Halliburton, Koch bros og andre ble aldri valgt i demokratiske valg, men hadde likevel større politisk innflytelse enn regjeringene i de fleste land. Verdens ti største oljeselskaper er alle større økonomiske enheter enn 180 land (Anderson and Cavanagh, 2000).

Under finanskrisen 2008-2015, ble det stadig klarere, selv for svorne monetarister, at eksponentiell vekst i et lukket system som vår planet ikke er mulig i det lange løp. – Med en 5 % årlig materiell vekst, ville forbruket dobles hvert 14 år. Verdens økosystemer setter klare grenser for vekst i materielt forbruk og avfallsproduksjon. Heldigvis er det ingen grenser for immateriell vekst.

En sunn økologi er grunnlaget for en sunn økonomi. – Å frakople finansiell økonomi fra realøkonomi, og la spekulanter blåse finansballongene til astronomiske størrelser, ble en så opplagt dårskap at det måtte komme til en slutt. Vi fikk et presserende behov for å avvenne oss fra fossilt brensel, og å arbeide for en fornuftig kurs mot bærekraftig energi-uavhengighet. Vi kunne ikke lenger fortsette som viljeløse «kull- og olje-narkomane» med stø kurs for katastrofene.

Et nytt system, “grønn øko-økonomi” eller “naturlig kapitalisme” ble utviklet. Strategien var å:

drastisk øke ressursproduktivitet for å bremse ressursutarming i den ene enden av verdiskapingskjeden og langt lavere forurensning i den andre enden;
fra og med år 2014 sørge for en 10% årlig økning i energi-effektivitet og en 10% årlig reduksjon i utslipp av drivhusgasser fra år 2015 og utover sikre en 10% årlig økning i energieffektivitet og en årlig 10% reduksjon i klimagassutslipp. Det settes en enkel, flat skatt på karboninnholdet i fossile brensler, krevd inn fra alle kull- olje- og gassselskaper ved oljefeltet, gruva eller importstedet. Avgiften stiger gradvis over tid, og midlene fordeles likt til alle skattebetalere (Hansen, 2012)
kreve at industriprosessene etterligner biologiske prosesser for å unngå avfall;
basere økonomien på levering av tjenester i stedet for kjøp av varer;
investere massivt i å regenerere naturkapital og økosystemtjenester og nedbetale økologisk gjeld (Naam, 2013);
Alle nye bydeler skal baseres på størst mulig grad av selvforsyning, motstandsdyktighet mot ekstremvær, sosialt samhold og økologiske prinsipper (Se eks.: Masdar)
sikre inntektsdistribusjon og adressere økonomisk og politisk ulikhet;
avskaffe alle “perverse” (Robin et al, 2003) og miljøskadelige subsidier, tilskudd og skattelettelser (Nourish 9 billion.org, 2012; Koplow, 2008); Ochs, Anderson and Rogers (2012)
innlemme miljømessige og sosiale kostnader i alle priser på varer og tjenester. Eksternalisering av negative kostnader er forbudt og straffbart (Ando, 2012); (Roberts,2013); (Trucost,2013)
redusere materialistiske, antroposentriske og kontemposentriske verdier i produksjonen og understreke ansvarlige, langsiktige verdier. – Vi låner verden fra fremtiden. Det er uansvarlig og uetisk å plassere økologisk gjeld på våre barn og barnebarn (Transition network);
investere massivt i og subsidiere bruken av fornybare og miljøvennlige energiformer og “grønne” teknologier. Dette fordi “store, langsiktige investeringer i ny teknologi kun kan gjøres av myndighetene. De er nesten alltid motivert av bekymringer om nasjonal sikkerhet eller økonomisk konkurranseevne. Regjeringer gjør langsiktige investeringer i FoU og infrastruktur, og privat sektor kapitaliserer på dem for å utvikle spesifikke produkter “(Nordhaus og Schellenberger). Teknologien finnes allerede i stor grad (UNEP, 2011);
overbevisende informere publikum om at epoken med billig olje var over rundt 2006. Dette var basert på EROEI formelen: “Energy returned on energy invested”. I 1930 var EROEI i USA omtrent 100:1. I 1990 var det gått ned til 18:1. I 2012 var den så lav som 3:1. – Nitti millioner oljefat daglig kan ikke produseres på den billige “gamle”- måten.
betrakte markedet som et verktøy – ikke en mester eller en religion – et verktøy for å oppnå mer velferd generelt, individuell selvrealisering, sosial utjevning og likhet, robuste og friske økosystemer, redusere nasjonale og internasjonale spenninger, redusere internasjonal organisert kriminalitet og terrorisme, redusere miljørisiko og økologiske mangelsituasjoner, skape bærekraftige arbeidsplasser og varig økonomisk verdi, økt velvære og velferd til alle, ikke bare til noen få milliardærer. Laissez-faire kapitalisme, monetarisme, nyliberalisme eller nykonservatisme kommer ynkelig til kort her (Gilani, 2012); (Sutherlin, 2012)
systematisk overføre politisk makt fra de store selskapene til demokratisk valgte regjeringer og sikre at politikerne faktisk tar ansvar for å bygge demokrati og bærekraftig utvikling;
redusere og til slutt stoppe den strie strømmen av petro-dollar til korrupte, brutale og fundamentalt religiøse diktatorer, sekter og terroristgrupper i Midtøsten, Afrika, Asia og i USA (Bjørke, 2012);
bekjempe internasjonal og organisert kriminalitet ved å avvikle skatteparadisene og andre hvitvaskingsinstitusjoner, eliminere bruken av kontanter og bestemme at regjeringer eller presidenter ikke lovlig kan forplikte sin egen nasjon til å tilbakebetale lån med mindre de kan bevise demokratisk legitimitet. Finansinstitusjoner som låner ut penger til diktatorer og tyranner gjør det på egen risiko;
avslutte kasino kapitalismen og erstatte det med “naturlig eller økologisk kapitalisme”. Den nyliberalistiske ideologien til Milton Friedman og hans Chicago skole er nå sett på som det den egentlig er: en kriminell ideologi som systematisk stjeler rikdommer av alle slag fra den store majoriteten mens de bygger opp en håndfull korrupte multimilliardærer. Den nyliberale ideologien har utarmet og forurenset økosystemer og naturressurser, bygget opp en enorm økologisk gjeld, kanalisert formuer til korrupte psykopater, tyranner, menneskehandlere, våpensmuglere og krigshisserne, tobakkskonger, gangstere og karbonbaroner. Det har besørget tsunamier av oljedollar til de mest tyranniske og blodtørstige regimer i verden. Ideologien har fjernet alle begrensninger på uetiske og hensynsløse kasinokapitalistiske institusjoner som f.eks Enron og Goldman Sachs. Disse merkelige institusjonene som tar all fortjeneste når de vinner, og kommer løpende (eller flyr i sine private jetfly) til regjeringene for å tigge til seg skattebetalernes penger når de taper. Det er på tide å sette de korrupte finansakrobatene i fengsel og erstatte dem med etiske, sosialt- og miljømessig ansvarlige bankfolk. Eksempler: Triodos Bank Foundation og Global Alliance for Bank Values (Korten, 2012)
mobilisere de brede massene ved å invitere kirker, moskeer og templer. “De fleste protestanter, liberale katolikker, jøder og kvekere, unitariske universalister og den økende bølgen av reformistiske muslimer – er de sterkeste gjenværende kulturelle krefter med moralsk autoritet til å insistere på at vi har en plikt til å hjelpe de fattige, kreve rettferdighet, og at medfølelse alltid er en bedre overlevelsesstrategi enn konkurranse (WCC,2012). Markedet sier: Alt og alle har en pris, og er til salgs. Tro sier: De mest verdifulle tingene i livene våre – god helse, trygg mat, sterke familier, et rent miljø, en rettferdig økonomi, meningsfylt arbeid, tilgang til muligheter – er uvurderlig, og bør med rette være tilgjengelig for oss alle “(Robinson, 2012).
mobilisere frivillige, Rotary, Lions, Inner Wheel, Kiwanis, speiderne og lignende organisasjoner. Privat sektor og skoleverket må oppmuntres til å delta i massebevegelser for å transformere verden fra fossilt brensel paradigmet til det bærekraftig samfunnsparadigmet.
erklære en slutt på disharmoni, og forplikte seg til en ny epoke av fred, samkreativitet og globalt samhold (Hubbard, 2012)
være et klart alternativ for et robust, moderat, velstående, ansvarlig og bærekraftig samfunn, og kreve av karbonbaronene og deres agenter å forklare hva de er mot, og hvordan deres fremtidige samfunn eventuelt vil arte seg

Et tilbakeblikk antyder at år 2012 ble vendepunktet. Tegnene på klimaendringer ble stadig tydeligere. Flom, tørke, enorme skogbranner, uvanlig vær, mer ekstremvær og skremmende stormer verden over gjorde det klart at det daværende økonomiske systemet økte følelsen av utrygghet, konflikter og utarming av økosystemene. Styringsmakter verden over kunne ikke lenger garantere for framtidig økologisk og økonomisk trygghet for sine folk innenfor de rammene systemet ga. Redusert matproduksjon kombinert med hensynsløs spekulasjon førte til dramatisk økende matvarepriser. Ekstrem-kristne så vel som ekstrem-islamistiske, fundamentalistiske grupper drev en deprimerende og uhyre aggressiv dommedags-diskurs. Mange desillusjonerte miljøvernere ga også uttrykk for at de store øko-katastrofene og sivilisasjonens endelikt var uunngåelig. Den gamle maya-kulturens kalender sluttet påfallende nok i desember 2012. Det var omtrent på den tiden at endringene som skulle føre til det økonomiske og økologiske paradigmeskiftet begynte.

Litteratur:

Anderson, S. and Cavanagh, J. (2000) Top 200: the rise of corporate global power http://www.ips-dc.org/reports/top_200_the_rise_of_corporate_global_power
Marshall, A.G. (2012) No Conspiracy Theory — A Small Group of Companies Have Enormous Power Over the World

Ando, A. (2012) Tragedy of the commons – externalities, Theis & Tomkins, Sustainability: A Comprehensive Foundation http://cnx.org/content/m38612/latest/?collection=col11325/latest

Ando, A. (2012) Solutions: Property Rights, Regulations, and Incentive Policies, Theis & Tomkins, Sustainability: A Comprehensive Foundation
http://cnx.org/content/m38956/latest/?collection=col11325/latest