Vinteren er kald. Er global oppvarming avlyst?

English

En av mytene media liker å terpe på er at global oppvarming skulle innebære varmere og finere vær. Vi skal snart kunne dyrke druer i Nord-Sibir. I virkeligheten sier IPCC at været blir mer uforutsigelig med tyngre nedbør enn normalt flere steder, tørrere andre steder. Vi bør også regne med mer vind. Altså våtere, varmere, tørrere, villere. Global oppvarming påvirker polene, og både Arktis og Antarktis mister is. Dette får konsekvenser for globale vindmønstre. Sirkumpolare vinder svekkes, med ytterligere konsekvenser i polare og tempererte områder.

Mye snø i Sør-Norge januar 2014 og 2015

Global oppvarming er en langsiktig trend i økende global gjennomsnittstemperatur. Vi har fortsatt vær, noe som fører til svingninger rundt en stigende trendlinje. De som bor i områder med tydelige årstider er godt kjent med dette. En ny årstid gir mye raskere endringer enn global oppvarming gjør. Prinsippet er det samme. Om våren kan en kaldfront kjøle ned været en uke eller to. Men de fleste innser likevel at sommeren kommer. Kuldeperioden er bare et hopp nedover en stund før vi igjen får en stigende temperatur etter trendlinja.

Gjennomsnittlig måneds-temperatur kan variere fra ett år til det neste med 5-6 grader. Dette er vær-variasjon. Global gjennomsnittstemperatur øker med nesten 0,02°C per år, eller 0,2°C per tiår for tiden. Det er klima-trenden. Dette er grunnen til at du ikke bør forveksle vær med klima.

Husk at du observerer været bare ett sted på en stor planet. Som oftest er det meste av planeten varmere enn vanlig (normalen). Her er en oversikt over avvik fra normalen:

Temperature anomalies March 2013 (NOAA)

NOAA National Climatic Data Center, State of the Climate: Global Analysis for February 2013, published online March 2013, retrieved on March 29, 2013 from http://www.ncdc.noaa.gov/sotc/global/. | Temperature anomalies November 2013 | Believe it or not, January was full of big, warm climate anomalies (Feb 2014) | Temperature anomalies January 2014 | Anomalies December 2015 | Must see video: How can it be so cold if there’s global warming? (Jan 2016) |

Legg merke til den uvanlige store temperaturforskjellen mellom Nord-Amerika og Russland i desember 2013. Dette var en tendens som varte godt ut i januar 2014.

201512 (1) Dette kartet for desember 2015 viser en varmere verden.

Bekymringsfullt er en tydelig avkjøling rett sør for Grønland. Dette henger sammen med ekstra stor tilførsel av ferskvann fra Grønlands isbreer. Et stadig kjøligere havområde sør for Grønland kan være et symptom på svekkelse av den delen av Golf-strømmen som går nordover mot Norge og Polhavet.

Her er et kart som viser temperaturavvik for 2015.

Kartene ovenfor viser temperaturavvik fra en normal og er ikke vanlige dags-temperaturkart. Kartene viser forskjellen mellom gjeldende gjennomsnittstemperatur og gjennomsnittlig temperatur for denne plasseringen over tretti år (normalen). Røde felt er områder varmere enn gjennomsnittet, blå felt er kaldere.

Det er flere røde enn blå felt. Det er det samme nesten hver måned: mønstrene av rødt og blått skifter, men det er nesten alltid mer rødt enn blått. Planeten varmes utvilsomt opp. Hvis du er i en blå sone denne måneden, er det lett å si: “Det er kaldt ute! Global oppvarming er bare tøys!”. Men da stirrer du deg blind på været, og ser ikke klimaet.

Vår atmosfære er et komplisert, dynamisk system. I de senere år har et nytt fenomen skapt uventede temperatureffekter. Vanligvis holder vinder rundt Nordpolen den iskalde luften på plass rundt nordområdene. Et nytt mønster, kalt Arktisk dipol, har dukket opp. Dette skyldes antagelig massive tap av sjøis i Polhavet de siste årene. Når systemet går inn i Arktisk dipol modus, blåser varm luft fra tempererte soner inn i Arktis, mens kald polarluft blåser sørover for å erstatte dette. Denne utvekslingen av luftmasser har skapt den ironiske situasjonen at områder i nord får spesielt varme perioder, mens områdene lenger sør, spesielt østlige Nord-Amerika og Vest-Europa, får episoder med uvanlig vinterkulde.

Det er også viktig å huske på at global oppvarming betyr mer fordampning fra hav til luft. Mer fuktighet i luft betyr mer nedbør. Så lenge temperaturen holder seg under 0°C, vil denne nedbøren komme som snø. For Nordens del betyr global oppvarming mer nedbør og mer snø, men gradvis kortere vintre.

Heavy snow must be expected in the Nordic countries

Perioder med tung snø må påregnes i de nordiske land i flere år fremover. Vinteren vil være mer ujevn, med uvanlig milde dager mellom kalde perioder. Mer isete veier over lang tid er sannsynlig.

I detalj ser det ut til at følgende skjer:

Stigende temperaturer og varmere golf-strøm smelter havisen i Arktis, spesielt om sommeren.

Da satellittmålinger begynte i 1979, dekket sommerisen omtrent sju millioner kvadratkilometer, et område nesten like stort som Australia. I september 2012, var sommerisen på det laveste noen gang, bare 3,4 millioner kvadratkilometer.

Isdekket i Arktis vil selvsagt variere med været fra år til år, men trenden er klar: volumet på den arktiske havisen går ned. Sommerens isdekke beregnet over flere tiår vil helt klart avta drastisk. Mekanismen er noe sånt som dette: Fjern den reflekterende isen, og du har et mørkt hav som absorberer solinnstrålingen, noe som igjen øker smeltingen, og så videre.

The Arctic vortex – a circumpolar wind – may change with global warming

Maps show the 500-millibar geopotential height (the altitude where the air pressure is 500 millibars) on January 5, 2014 (left), and in mid-November 2013 (right). The cold air of the polar vortex is purple. Maps by NOAA Climate.gov, based on NCEP Reanalysis data from NOAA ESRL Physical Sciences Division. Large images January 5 | mid-November 2013

Når en økende del av Polhavet er isfritt, spres relativt varmt overflatevann over et stadig større område. Denne ekstra varmen frigjøres gradvis til atmosfæren på høsten. Den varme, fuktige luften øker lufttrykk og fuktighet i Arktis, noe som gir nærmest permanent høytrykk over Nordpolen mens temperaturforskjell og lufttrykk ved lavere breddegrader minker. Det fører til at den polare vortex, en kraftig sirkulær vind, som holder Arktisk luft på plass ved Nordpolen, begynner å svekkes. Dette fører i sin tur til at fuktig, kald luft oftere og mer enn før kan søke sørover, og ta med seg snø og kulde til Nord-Amerika og Europa. Det kan også føre til at været “hekter seg opp” i lengre perioder enn vanlig.

Det avgjørende er å se på temperaturen for hele planeten over tid. At noen områder er uvanlig kalde betyr ikke at planeten har kjølnet. Det betyr at luftmasser har endret retning, antagelig som et resultat av havistap på grunn av menneskeskapt oppvarming. Selv under ekstreme arktiske dipol- perioder, er det flere områder som er varmere enn vanlig enn områder som er kaldere enn vanlig.

Are We Doomed To Arctic Winters In America? (Popular science 2014)

The Science Linking Arctic Warming to This Crazy-Cold Winter (MIT, 2018)

Understanding ‘bomb-cyclone’ weather in a climate context (Yale, 2018)

Rome Blanketed by Snow as Arctic Storm Sets Seasonal Records (Feb 2018)

Warm Arctic? Expect Northeast Blizzards: What 7 Decades of Weather Data Show (2018)

Global oppvarming kan gi “lommer” med kaldere vær