Et par grader til – er det så ille?

English

For første gang i menneskenes historie, i 2013, inneholdt den lufta vi omgis av  400 ppm (milliondeler) CO2, og 475 ppm drivhusgasser. Tar vi med den økte mengden vanndamp grunnet global oppvarming, nærmer vi oss 500 ppm. 2013 er et merkeår. Selv om denne episoden bare varte noen uker, vil den vare lenger i 2014, og bli permanent i år 2016. Vi har nå gått over en grense vi ikke burde ha krysset, og er i ferd med å bevege oss inn i det ukjente.

De siste hundre år er verden blitt + 0,8 grader varmere. På tross av uvanlig lav solaktivitet, er de siste ti-årene blitt stadig varmere. Ikke så mye ennå kanskje, men her er eksempler på konsekvenser som sannsynligvis er forårsaket av menneskeskapte klimaendringer:

Sommeren 2012 opplevde verden blant annet følgende katastrofer som trolig skyldes menneskeskapt global oppvarming:

  1. Verste varme og tørkeperiode i manns minne i USA. Landbruk og matproduksjon sterkt rammet i mer enn halve landet
  2. Tørke i store deler av øst og sør-Europa, Australia og India
  3. Mer regn enn noen gang målt i Sør-Norge juni og juli
  4. Ekstremregn verre enn noen gang i Buskerud august 2012
  5. Den tropiske stormen Sandy med flere.
    Lake Mead - the biggest water reservoir in the South West (USA). Changing rainfall patterns, climate variability, high levels of evaporation, reduced snow melt runoff, and current water use patterns are putting pressure on water management resources at Lake Mead as the population depending on it for water and the Hoover Dam for electricity continues to grow.  (Photo: Å. Bjørke)

    Lake Mead – the biggest water reservoir in the South West (USA).
    Changing rainfall patterns, climate variability, high levels of evaporation, reduced snow melt runoff, and current water use patterns are putting pressure on water management resources at Lake Mead as the population depending on it for water and the Hoover Dam for electricity continues to grow. The severe droughts in California persist and will likely become worse (Photo: Å. Bjørke)


    Sommeren 2011 opplevde verden blant annet følgende katastrofer som trolig skyldes menneskeskapt global oppvarming:
    .

  6. 2011 er et av de varmeste år målt av mennesker til tross for lav solinnstråling og en sterk og kjølende La Nina-havstrøm i Stillehavet.
  7. Stor skogbrann i New Mexico, USA, farlig nær atomanlegget Los Alamos. 12.000 mennesker evakuert.
  8. Flom i nabostaten Nebraska truer sikkerheten ved 2 atomkraftverk.
  9. Verste flom noensinne i Nord Dakota i USA
  10. Uvanlig tidlig tornadosesong i USA. 8 stater herjet av monstertornado. Byen Joplin ble delvis rasert.
  11. 34 millioner mennesker var rammet av tørke i april- mai i området rundt Yangtze-elven i Kina. Da skulle det normalt vært regntid der. Da regnet kom ble det flom. Over en halv million mennesker  evakuert. Matprisene har steget kraftig i området.
  12. Mars til mai var ekstremt tørr og varm. Det forventes ekstremtørke i 16 land i Europa.
  13. Norsk produksjon av mathvete ble redusert fra sjølforsyning til 15 % av befolkningens behov
Source: Cowtan and Way Annual temperature variations are variations in weather. Climate is average parameters over 30 years. Focusing on one year is unscientific cherry-picking. The last three decades have seen a clear warming trend, despite low solar activity.

Source: Cowtan and Way
Annual temperature variations are variations in weather. Climate is average parameters over 30 years. Focusing on one year is unscientific cherry-picking. The last three decades have seen a clear warming trend, despite low solar activity.

Ellers de siste årene:

  • Flomkatastrofer lik den i Pakistan sommeren 2010 og Kina og USA 2011.
  • Hetebølgen i Europa 2003 drepte mellom 22.000 og 35.000 mennesker. Sannsynligheten for slike hetebølger er nå dobbelt så stor som tidligere.
  • Flere skogbranner, slike som de vi har sett de senere årene i California, Canada, Australia, Hellas og Russland
  • Canada: Dobbelt så mye skog som det vi totalt har i Norge er angrepet av Mountain pine beetle. Døde trær gir et utslipp på en milliard tonn CO2 fra nå til 2020.
  • Ekstrem tørke i Amazonas i 2005 skadet skogen og ga 3 milliarder tonn CO2 i utslipp.
  • Området dekket med sjøis i Arktis ved slutten av smeltesesongen er redusert med ca. 30% siden målingene startet i 70-årene
  • Området på Grønland der isen smelter om sommeren har økt med 50% de siste ti-årene. Grønlandsisen minker nå med over 200 kubikkilometer per år.
  • De lavereliggende isbreene minker i Norge, i Rocky Mountains, Andesfjellene, Alpene og Himalaya. De som ligger høyest opp vokser enkelte steder på grunn av økt nedbør og fortsatt tilstrekkelig kulde.
  • Økende skader av ekstremvær. Tornadoer øker i antall og styrke. Tornadoer i områder de ikke har forekommet før.  (Nebraska Tornadoes Turn Deadly As Twisters Sweep Through State (June 2014). |
  • Forutsetning for dannelse av orkaner er temperatur i havoverflaten på mer enn 26,5 grader. 
Floods at Anuradaphura, Sri Lanka 2011 (Photo: Å. Bjørke)

Floods at Anuradaphura, Sri Lanka 2011 (Photo: Å. Bjørke)

+ 1-2 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

  • Før temperaturen globalt har steget med 2 grader vil Europa oppleve at halvparten av alle somre er varmere enn sommeren 2003. De ekstreme somrene vil da være langt varmere enn 2003.
  • Økende skader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden
  • Reduserte avlinger i tropiske områder (5-10% i Afrika)
  • Økende priser på mat
  • Mindre vann (20-30%) i sårbare regioner, for eksempel sørlige Afrika og Middelhavsområdet.
  • Flere mennesker utsatt for malaria (60 millioner)
  • Smelting av Grønlandsisen kan ikke lenger stanses

+ 2 grader varmere verden. Kan inntreffe før 2050. Eksempler på sannsynlige konsekvenser: 

  • Kraftige tørkeperioder i Syd-Europa.
  • Orkaner kan forekomme rundt Middelhavet og andre kystområder der vannet i havet utenfor har blitt varmt nok.
  • 1-4 milliarder mennesker utsatt for vannmangel. 1-5 milliarder utsatt for flomrisiko.
  • Isbreene i høyfjellsområder minker drastisk. Store deler av Asia og andre områder som får vann fra isbreer får økende vannmangel eller flom i perioder.
  • 25 % av alle ville arter av planter og dyr er utsatt for høy risiko for utryddelse
  • Økende skader og store kostnader av ekstremvær, flom eller tørke over hele verden
  • Tørke, ekstremnedbør og ekstremvær skader livsgrunnlaget i Afrika, Asia og Sør-Amerika.
  • 25 % lavere matproduksjon i Kina og i mange andre land.
  • Høye priser på korn og andre matvarer.
  • Havstigningen gir problemer på stadig flere områder.
  • Flere mennesker risikerer sult (150-550 millioner)
  • Malaria spres til nye regioner

Når global gjennomsnittstemperatur stiger over to grader, starter de store tilbakekoblings-effektene for alvor.

Bare hvis verden klarer å redusere utslippene av klimagasser med 10 % pr år fra og med 2015, er det mulig å hindre at temperaturen stiger over 2 grader.

+ 3 grader varmere verden.  Eksempler på sannsynlige konsekvenser: 

  • 30-50% mindre vann i sørlige Afrika og middelhavsområdet
  • Regnskogen i Amazonas kollapser på grunn av økt temperatur og fravær av regn. Det fører til at verden mister 10 % av fotosyntesen og får enorme utslipp av CO2.
  • 50 % av den arktiske tundraen smelter og det gir enorme utslipp av klimagasser.
  • Issmeltingen på Grønland og i Antarktis er nå umulig å stoppe. I 2100 vil havnivået ha steget med en meter og stigningen fortsetter.
  • Farlige hetebølger blant annet i Sør-Europa.
  • Den asiatiske sommermonsunen i Asia er ikke lenger stabil. Matproduksjonen i dette området hvor 60 % av verdens befolkning bor blir sterkt hemmet.
  • Isbreene i Himalaya smelter – dette påvirker milliarder av mennesker i Asia.
  • Vestre og midtre deler av Afrika blir ubeboelig på grunn av tørke. Østsiden av Afrika får enorme nedbørmengder.
  • Global matproduksjon reduseres med 15-35 %.
  • Havstigning truer små øystater og lavtliggende områder som Florida og byer som London, New York og Tokyo.
  • Mange stater vil bli destabilisert etter opprør. Verden opplever millioner av klimaflyktninger og i enkelte regioner øker antallet klimanomader – landløse og lovløse mennesker på vandring etter mat og vann.
  • Kriger om vann, leveområder og naturressurser
High waters Arendal (Photo: Å. Bjørke)

High waters Arendal (Photo: Å. Bjørke)

Stiger global gjennomsnittstemperatur med mer enn 3 grader vil det bli ekstremt vanskelig for menneskene å hindre stigning med både 4 og 5 grader!

+ 6 grader varmere verden. Eksempler på sannsynlige konsekvenser:

  • Fortsetter utslippene som nå og øker som nå kan vår eneste klode være 5-6 grader varmere om 100 år.
  • De fleste naturlige økosystemer bryter sammen og  produksjonsevnen kraftig redusert.
  • Det siviliserte samfunn er utradert
  • Svært få mennesker klarer å overleve.

+2 til +3 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

  • Kan inntreffe rundt 2040. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med 1,5-2 grader over førindustriell tid.
  • Økt plantevekst ødelegges av mer regn i vest og regn og tidvis tørke på Østlandet.
  • Nye skadedyr og sykdommer på planter, folk og dyr.
  • Skiturismen er nedlagt unntatt i de høyeste fjellområdene.
  • Norge passerer 8 millioner innbyggere på grunn av klimaflyktninger.
  • Apati i befolkningen når ”vippepunkter” dokumenteres passert.

4 grader varmere Norge. Sannsynlige konsekvenser:

  • Kan inntreffe før 2060. Den globale gjennomsnittstemperaturen er nå steget med ca 2,5-3 grader over førindustriell tid.
  • Nedgang i planteproduksjon pga ekstremvær, for mye og for lite vann.
  • Millioner vil flytte til Norge på grunn av temperaturøkning og hetebølger i sydlige Europa og enda større problemer i Afrika og Asia.
  • Dramatiske endringer i fiskebestander.
  • Våre skoger er utsatt for skogbranner og insektsangrep. Skogen i Norge slipper ut mer karbon gjennom råtning, brann og ånding enn den binder gjennom fotosyntese. Det blir mer lauvskog og mindre gran og furu.
  • Store skader av ekstremvær.
  • Noe skader av havstigning
  • Livsbetingelsene i Norge avhenger i hovedsak av hva som skjer i andre land.


De store tilbakekoblingene. Disse store, naturlige prosessene vil alle bidra til enorme utslipp av klimagasser eller direkte øke temperaturen på kloden.

  • Økning av mengden vanndamp i atmosfæren ved økt temperatur. Vanndamp er den drivhusgassen det er mest av og som har størst effekt på temperaturen på jorda.
  • Store utslipp av drivhusgassene metan og CO2 fra tining av tundra.
  • Økt oppvarming som følge av flater med is og snø som erstattes av mørkere, varmeabsorberende overflater.
  • Økt frigjøring av CO2 fra organisk materiale i jord ved økt temperatur.
  • Lavere opptak av CO2 i havet ved økt temperatur vil føre til at en stadig større del av våre utslipp av CO2 blir værende i atmosfæren. – Havet har til nå tatt opp halvparten av alle CO2-utslipp fra fossile kilder.
  • Utslipp fra kollaps i store biotoper som for eksempel regnskogen i Amazonas eller store skogområder ellers i verden som følge av mindre nedbør og økt temperatur eller skadedyr, sykdommer eller skogbranner.

Denne artikkelen er skrevet med hjelp av Thomas Cottis og Svein Tveitdal i Klimavalg 2013 i samarbeid med klimaforsker Steffen Kalbekken i Cicero

Kilder:

Norsk

General

Climate sensitivity

Economy

Floods

Droughts

Rising sea levels

Extreme weather

Heat waves

The Arctic

Melting glaciers

Tornadoes

Scientific consensus

Climate change and agriculture

Climate refugees

Solutions

One Response to Et par grader til – er det så ille?

  1. Pingback: Two or three degrees more – does it really matter? | Education for Sustainable Development

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s