Klimaendringene i tall og fakta

 English

Over 95 millioner fat olje brukes opp hver dag

I tillegg kommer omtrent den samme mengden i kull og gass.

Vi mennesker brenner opp mellom 85 og 100 millioner fat olje hver dag. Ett fat olje tilsvarer 159 liter, omtrent  et fullt badekar. Til sammen tilsvarer dette 15,000,000,000 liter olje – 15 milliarder liter -hver dag

Vi brenner daglig opp en tilsvarende mengde kull og gass. Hvis vi legger sammen vårt forbruk av kull, olje og gass – ca 30 milliarder liter oljeekvivalenter – tilsvarer det å brenne et svømmebasseng i olympisk størrelse fylt med olje i sekundet, eller 300 000 liter hvert sekund, dag og natt året rundt.

11

Se større bilde | Kilde: Carbon, carbon everywhere

Olje, kull og gass er fossil energi som naturen har lagret  de siste 400 millioner år. Nå tar vi av dette enorme lageret av karbon fra bakken og pumper det tilbake til luft og hav i løpet av to århundrer. Det fossile karbonet er ikke en del av det raske, daglige eller årlige karbonkretsløpet der alle levende organismer puster, og planter produserer oksygen og sukker gjennom fotosyntesen. Vår forbrenning av fossilt brensel tilfører ekstra karbon til det naturlige karbonkretsløpet

.

USD 20 -120 per fat

Markedsprisen for ett fat. Råolje selges i fat (barrels), en global standard, og omsettes normalt i amerikanske dollar.

Hvis vi tar de daglige 100 millioner fat og multipliserer med USD 60, får vi en viss idé om global, daglig omsetning av råolje: USD 6 000 000 000 eller nærmere 50 milliarder kroner. Dette er bare for råoljen.  I tillegg har vi omsetningen i de ulike lagene i verdiskapningskjeden, med tanktransport, raffinerier, den daglige omsetningen av raffinerte petroleumsprodukter på detaljistplan (Bensin, diesel, parafin, asfalt etc). På toppen av dette kommer den daglige omsetningen av kull og gass med tilsvarende tall. Ifølge noen kilder ligger den globale, daglige omsetningen av  olje- og gassprodukter på et sted rundt USD 200 milliarder.

Eierne av de største oljeselskapene tilhører den superrike eliten. De 10 rikeste selskapene i verden, de fleste av dem oljeselskaper, er alle større økonomier enn 180 land. Det arabisk-amerikanske oljeselskapet (Aramco) antas å være verdens mest verdifulle selskap, mer enn dobbelt så rikt som ExxonMobil og Apple til sammen. Den kombinerte kapitalen til Aramco med partnere (de gigantiske oljeselskapene fra olje-kartellet kalt “seven sisters“)  er en av verdens største økonomier, om ikke den største.

.

USD 500 – 2000 milliarder kroner per år i subsidier

“Fossilt brensel er fortsatt dominerende i den globale energimiksen, støttet av subsidier som utgjorde $ 523,000,000000 i 2011, en økning på nesten 30% sammenlignet med 2010 og seks ganger mer enn subsidier til fornybar energi”

IEA (2012) World energy outlook  |

IMF Experts and Others Envision a World without Energy Subsidies. IMF calculates real subsidies to fossil fuels to be USD 2 trillion annually

Et ferskt anslag plasserer den totale verdien av subsidier til fossil energi til mellom $ 775,000,000000 og mer enn $ 2000 milliarder i 2012, avhengig av hvilken støtte som inkluderes. I kontrast, sto de totale subsidiene til fornybar energi for $ 66 milliarder i 2010 ” World Watch institute: Fossil Fuel and Renewable Energy Subsidies on the Rise

The International Monetary Fund (IMF) er dypt bekymret over subsidiene til produksjonen av fossil energi: Energy subsidy reform  |   IMF Rejects Fossil Fuel Subsidies, Calls for Reform

.

 36 milliarder tonn CO2 per år

Produksjonen av ekstra CO2 som et uunngåelig resultat av forbrenning av fossilt brensel er over 35 milliarder tonn årlig utslipp av karbondioksid pumpet inn i vår felles atmosfære. Denne drivhusgassen kan ikke bare forsvinne. Noe av den blir absorbert av vegetasjon og hav. Noe av den forblir i atmosfæren i århundrer.

.

40% økning de siste 200 årene

De siste 10 000 årene har CO2-innholdet i atmosfæren ligget omtrent på 270 ppm. De siste millioner år har gjennomsnittlig globalt CO2-innhold sannsynligvis ikke overskredet 300 ppm noen gang. Det atmosfæriske CO2-innholdet har økt raskt siden starten av den industrielle revolusjonen i 1750. Økningen akselererer, og har nå nådd over 400 ppm.

.

1 808.0 ppb  – 158% økning av atmosfærisk metan

Atmosfærens innhold av den sterke drivhusgassen metan var 1808 ppb i 2010. Dette er 158% mer enn det var for 150 år siden.

.

 0,17% av klimaforskerne i tvil

Antallet klimaforskere som tviler på menneskeskapt global oppvarming er en brøkdel av en prosent. En klimaforsker er en person som er faglig kvalifisert som forsker på området og som nylig har publisert sine funn i et fagfellevurdert, internasjonalt, vitenskapelig tidsskrift. Den vitenskapelige konsensus er massiv. Vitenskapelig er det ingen debatt om menneskeskapt påvirkning på våre klimasystemer. I løpet av de siste 50 årene har det ikke vært noen ekstra solinnstråling.  Ingen spesiell Milankovich effekt  varmer opp planeten vår. Ekstra kosmisk støv har ingen spesiell innvirkning på klimaet vårt.

.

 2 ° C

I København-avtalen ble 167 land enige om at for å unngå å nå farlige vippepunkt, bør den globale oppvarmingen ikke overstige 2 grader. Dessverre er to-gradersmålet ingen garanti mot en drivhuseffekt som løper løpsk. Noen mener dette målet trolig er umulig å holde, og at det er en dekkoperasjon. To-gradersgrensen er mer basert på politiske forhandlinger enn på vitenskap. Klimaforskere flest foretrekker under en grads økning i global gjennomsnittstemperatur for å være på den trygge siden. Å risikere én grads økning kan sammenlignes med å spille russisk rulett med en kule i magasinet. To graders økning tilsvarer å lade magasinet med to kuler. Enda en grads økning vil være å legge inn en tredje kule. Du peker med russisk rulett- pistolen på dine barnebarn. Det sannsynlige utfallet er  “Hell and high water ” i våre barns levetid. Verst tenkelige scenario er Venus syndromet.

.

565 gigatonn

Noen forskere har beregnet at det er et rimelig håp om å holde temperaturstigningen under 2°C innen midten av århundret hvis vi begrenser våre ytterligere karbonutslipp til totalt 565 gigatonn, eller tilsvarende mindre enn 450 ppmv av klimagasser (GHG) i atmosfæren. (Dette er trolig svært optimistisk. Det atmosfæriske CO2-innholdet er nå over 390 ppmv, mens konsentrasjonen av drivhusgasser allerede er over 470 ppmv).

.

2795 gigatonn

Mengden karbon som finnes i påviste olje-, kull og gass reserver – det fossile drivstoffet vi for tiden har tenkt å brenne – er 2795 gigatonn. Dette er fem ganger mer enn vår “kvote”. Global warming’s terrifying new math

.

5% økning i luftfuktighet per 1°C økning i global gjennomsnittstemperatur

Varmere hav og luft betyr mer vanndamp i luften. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen. Mer luftfuktighet er en forsterkningsmekanisme (feedback). Mer vanndamp i luften betyr mer nedbør og flom.

.

 30% økning i strålingspådriv siden 1990

Den amerikanske «National Oceanic and Atmospheric Administration» årlige drivhusgassindeks (NOAA-AGGI), viser at fra 1990 til 2011, økte strålingspådrivet av langlivede klimagasser med 30%, hvor CO2 står for ca 80% av økningen

 .

0,14-0,17 ° C

Gjennomsnittlig global temperaturøkning per tiår; mindre enn en femtedel av en grad celsius – så langt. Årlig gjennomsnittlig temperaturstigning er litt over en hundredels grad. Årlige variasjoner i været vil være langt mer følbare enn global oppvarming de nærmeste ti-årene. Et stadig åpnere pol-hav vil også ha betydelig innvirkning på været i Nordvest-Europa i tiden framover.

I tiåret 2000-2010 var ni av årene blant de varmeste som noen gang er målt. Det varmeste året som er målt var 2010, med et temperaturavvik på 0.54°C over basislinjen på 14,0°C. Det kjøligste året i dette tiåret var 2008, med at avvik på +0.38°C. Dette var likevel tilstrekkelig til å gjøre 2008 til det varmeste La Nina år som er målt (WMO (2013) The global climate 2000-2010) .

.

Graf fra Skeptical Science: Cowtan and Way, Surface temperature data update – Gjennomsnittstemperatur fra det ene året til det andre kan ofte variere med 4-5 grader. Men det er variasjon i været. Gjennomsnitts temperatur over 30 år er klima. Å plukke ut temperatur ett enkelt år er uvitenskapelig “cherry-picking”. http://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=12001

Graf fra Skeptical Science: Cowtan and Way,
Surface temperature data update – Gjennomsnittstemperatur fra det ene året til det andre kan ofte variere med 4-5 grader. Men det er variasjon i været. Gjennomsnitts temperatur over 30 år er klima. Å plukke ut temperatur ett enkelt år er uvitenskapelig “cherry-picking”. http://www.besteforeldreaksjonen.no/?p=12001

0,76°C

Verdens hav blir varmere. Gjennomsnittlig havtemperatur har økt 0,76°C de siste hundre år

.

4 ° C – den sannsynlige økningen dette århundre

Ifølge en av Verdensbankens direktører og sjefsøkonom Sir Nicholas Stern, er hans egen såkalte Stern-rapport fra 2006 misvisende. Situasjonen er langt mer alvorlig.

IPCC 2007: The long term perspective 

.

473 ppm GHG

Totalt strålingspådriv av alle langlivede klimagasser tilsvarte 473 deler per million (ppm) i 2011 (Greeningtheblue, 2012).

Increase in GHG radiative forcing since 1990

Increase in GHG radiative forcing since 1990

Total GHG strålingspådriv siden 1990

Kilde: NOAA, Global Monitoring Center 2012

Dette fører til en tydelig og langvarig oppvarming

.

 3,18 mm per år

Gjennomsnittlig stigning i det globale havnivået er 3,18 mm per år – og økningen akselererer

.

3.489.063 kvadratkilometer

Arktis havisutbredelse høsten 2012. Den 16. september gikk trendlinjen under 3,5 millioner km2, og nådde et minimum på 3.489.063 kvadratkilometer. Det er mer enn tre fjerdedeler av en million under 2007 rekorden, og mer enn en million under 2011.

.

30 gangers økning

Dagens skipstrafikk over Arktis øker med 30 ganger de kommende åtte år.

Ice levels, rule changes to boost Arctic northern sea route

 30% forsuring

1/4 av den ekstra CO2 fra forbrenning av fossile energikilder absorberes av havetDette fører til forsuring av havene, og truer marine økosystemer.

.

Under $ 1

Det koster nå mindre enn en dollar, under 6 kroner, å installere solpaneler som produserer 1 watt strøm. Det er konkurransedyktig med strømpris fra kull og olje. Prisen på solstrøm synker hele tiden. Prisen på olje vil neppe synke betydelig de neste 8-10 år.

.

USD XXX millioner petrodollar til fornektelse og propaganda

De økonomiske interessene i å holde fossilt brensel-samfunnet gående i ytterligere noen år er så høye at de rikeste menneskene i verden er villige til å ta uetisk og ekstrem risiko. De finansierer det største propagandamaskineri verden noensinne har sett

.

De største problemene med fossil energi-samfunnet

De fleste land er for tiden avhengige av olje, gass og kull som energikilder. Mer enn 80% av verdens energi hentes fra fossilt brensel. Årsakene er høy energitetthet, overflod og til nå relativt lave kostnader. Problemene kan deles i fire kategorier:

  1. Miljøforurensning

    Kull og olje inneholder mange forskjellige kjemikalier og partikler som kan være farlige for helsen, for eksempel karbonpartikler, NOx, VOC, og partikler som skader miljøet, som svovel. Brenning av kull dreper. Burning coal kills. Brenning av kull og olje skaper helseskadelig smog. Oljesøl kan ha langvarige toksikologiske effekter.

  2. Ikke-fornybare, begrensede ressurser

    Fossile brensler er endelige. Før eller senere tømmes ressursene. Vi bruker de billige og lett tilgjengelige kildene først. Vi blir “hekta” og avhengige. Når de største eldre kildene begynner å tømmes (som nå), vil man gå over til dyrere og mindre lett tilgjengelige kilder.  Uten subsidier vil prisen på utvinning ved nye, marginale kilder være prisdannende, og produktene etter hvert selges til en mye høyere utsalgspris. Overskuddet til de som kontrollerer eldre og billige olje-brønner vil være svimlende.

  3. Sårbar logistikk og flyktige priser, ujevn geografisk fordeling

    De store reservene av billig, konvensjonell råolje er konsentrert i Midtøsten, styrt av “Big Oil”- direktører i nært kompaniskap med regimer eller petro-tyranner med egne agendaer. Ekstrem- islam = petro-islam = “beduin”-Islam = wahhabister og salafister. De mest fanatiske kalles apokalyptiske mahdier, og i likhet med noen ytterliggående ekstremistiske kristne og jøder  prøver de å framskynde apokalypsen. Det er en grunn til at wahhabister og salafister nå telles i millioner snarere enn tusener, og det er olje. Oljeinteresser er en hovedårsak til at vanlige muslimer som kjemper for demokrati i Tunis, Egypt, Syria osv. har en hard og lang kamp foran seg. Petro-islam og direktørene i de store, vestlige oljeselskapene kontrollerer og instruerer i stor grad «big oil» i USA og deres propaganda-maskineri. De instruerer Rupert Murdochs medieimperium og Fox news. De kjøper stadig flere vestlige banker. Fossilt brensel-samfunnene er sårbare for leveringssvikt og ville prissvingninger. Fossilt brensel-samfunnene er avhengige av den gode viljen til korpokratiske grupper som «Big oil» og petro-tyranner.

  4.  CO2-utslipp og klimaendringer

    Klimaforskere verden over har dokumentert global oppvarming i luft, land og sjø, økning av havnivået, reduksjon i bre-is og snøutbredelse og stigende temperaturer i havet. Havvann forsures og skader marine økosystemer

.

Det nye paradigmet: fornybare energikilder og bærekraftig utvikling

a. Fornybar energi forurenser ikke luft og vann

b. Fornybar energi er evig

c. Fornybar energi øker lokal fleksibilitet og robusthet, holder kapital på lokalt nivå, desentraliserer logistikk, øker innovasjon og lokal kompetanse, stopper kapitalakkumulasjon på feil steder, forenkler og forbedrer demokratiske prosesser.

d. Fornybar energi hindrer global oppvarming og sikrer en tryggere og mer velstående fremtid for kommende generasjoner

Risikoen med å velge en bærekraftig utvikling er å måtte betale litt ekstra penger for en mye bedre og tryggere framtid for alle. Vi er alle mer eller mindre petroholikere. Jo før vi starter avvenningen, desto bedre. Valget er ditt – og mange faktorer tyder på at du må velge nå.

Vi burde ha startet med å transformere våre samfunn for førti år siden. Jo lenger vi venter, desto dyrere vil det bli. Vi har visst hva vi må gjøre i flere tiår. Se video med Margareth Thatcher on global warming 1990

Det bærekraftige samfunnet 2040

GET IT DONE!

Les hele artikkelen her

About svenaake

University Teacher.
This entry was posted in Norsk and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Klimaendringene i tall og fakta

  1. Pingback: Blir oljeøkonomien ei boble? | Education for Sustainable Development

  2. Pingback: To, tre grader til – er det så farlig? | Education for Sustainable Development

  3. Pingback: Oljealderen må avvikles nå | Education for Sustainable Development

  4. Pingback: Det er da bare en naturlig variasjon – er det ikke? | Education for Sustainable Development

  5. Pingback: Skråsikkerhet og klima | Education for Sustainable Development

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s