English

En av mytene kull og olje-industrien forsøker å holde liv i, er at vulkansk aktivitet bidrar til drivhuseffekten. Faktum er at det er svært lite karbon til stede i magma. (Slå opp magma i leksikon!) Det finnes ikke “overopphetet rå olje” i magma og lava. Magma i en vulkan kan til tider passere noen kull-lag eller kanskje en lomme av olje og brenne dette på vei opp. I så fall dreier det seg om en liten mengde.

Du bør huske at klimagasser er usynlige. Når du ser et vulkanutbrudd, ser du partikler – aerosoler – ikke klimagasser. De relativt små mengdene karbondioksid og vann som kommer fra eksolusjons- prosesser i vulkanutbrudd blir raskt tatt hånd om av naturlige buffere (vegetasjon, koraller, hav) , med mindre vi snakker om en supervulkan. Vulkanutbrudd bidrar med høyst 1% av klimagassene i atmosfæren.

The Eyjafallarjøkul eruption Iceland 2010 Photo: Jo Straube

Store vulkanutbrudd kjøler atmosfæren i noen år på grunn av aerosoler (sulfater) slynget opp over tropopausen cirka 10 kilometer opp i luften. Klimagassene fra store utbrudd kan føre til endringer i været i 2-4 år. Det er ikke nok til å ha betydelig innvirkning på klimaet – det gjennomsnittlige været over 30 år. Store vulkanutbrudd kan derimot føre til alvorlige endringer i været, med kalde, solfattige somre. Noen mener at den franske revolusjon skyldes vulkanutbrudd (Vulkanutbrudd som endret historien).

Den naturlige drivhuseffekten gir en relativt stabil global gjennomsnittstemperatur omlag 32 grader høyere enn vi ellers hadde hatt. Uten klimagasser ville gjennomsnittlig global temperatur vært rundt -18 grader, i motsetning til dagens behagelige +14 grader.

Så langt har menneskelige aktiviteter bidratt med nesten 1°C i tillegg til de naturlige 32 gradene, noe som gir jorda litt «feber». Problemet ligger foran oss med  4-6 ekstra grader når de store klimatiske forsterknings- eller tilbakemeldingssystemene virkelig setter inn.

Selv om vi brenner av all kull og olje i verden, ville CO2-utslippene i seg selv ikke være i stand til å føre til drivhuseffekten vi snakker om her. Regelen er: Det første strålingsspådrivet bestemmer at klimaendringene skjer, mens tilbakemeldingssystemene bestemmer omfanget av endringene.

De store forsterkingssystemene i en varmere verden er

a) redusert albedo*,

b) økt atmosfærisk metan

c) økt atmosfærisk vanndamp, og

d) stadig varmere hav som på et tidspunkt vil begynne å slippe ut klimagasser i stedet for å absorbere dem.

*Albedo er graden av refleksjon av solstråler tilbake til verdensrommet.

Den flytende polarisen smelter nå raskt unna (http://climate.nasa.gov/). I stedet for avvisende kritthvit is og snø, ønskes solas stråler velkommen av en åpen og mørk polarsjø. I tillegg blir de smeltende isbreene på Grønland mørkere pga sotpartikler fra verdens kullforbrenning, økende antall store skogbranner og fordi smeltende snø blir mørkere. Dette er grunnen til at den raskeste oppvarmingen på kloden finner sted nord for polarsirkelen (NASA: Climate time machine) og at Svalbard kan være det varmeste stedet i Norge i deler av januar og februar.

Det andre forsterkingssystemet som setter i gang når permafrosten i Arktis smelter er frigjøring av metan. Enorme mengder metan er lagret i permafrost. I tillegg kommer metanhydrater – klatrater.  På bunnen av Polhavet ligger metanhydrater som  kan destabiliseres ved temperatursvingninger.  Metan er en mye mer potent drivhusgass enn CO2. Den ekstra oppvarmingen fra metan fører i sin tur til at fordampningen fra havet til atmosfæren øker betraktelig. På grunn av de store mengdene, er den sterkeste naturlige drivhusgassen vanndamp. En 5-10% økning kan ha en betydelig innvirkning.

Heldigvis har vann i luft også en avkjølende effekt i skydannelse. Den lyse oversiden av skyer har en sterk albedoeffekt. Økt skydanning, spesielt i områder der varm og kald luft møtes, vil kjøle noen regioner på dagtid. I Nordatlanteren møter en varm og fuktig Golfstrøm kald polarluft fra et stadig mer åpent polhav. Nordvest-Europa må forvente mer enn 30% økning i skydannelse og nedbør på grunn av global oppvarming.

Faktum er: menneskene forbruker daglig 85-95 millioner fat olje og en tilsvarende mengde kull og gass. Ett fat olje koster USD 80-140. Saudi-Arabia, styrt av ekstreme wahabist islamister, selger 7-12 millioner fat olje hver dag. Lite demokratiske regimer i Midt-Østen selger daglig  over 30 millioner fat olje. Russland kives med Saudi-Arabia om å være størst olje-eksportør i verden. Heller ikke Russland utmerker seg som et demokratisk foregangsland.

Energimarkedet for fossilt brensel er globalt. Hver gang du fyller bensin på bilen din deltar du i et verdensomfattende system som sender penger til ekstreme, voldelige og korrupte regimer. Overskuddet deles med de største selskapene i verden: Aramco, ExxonMobil, Chevron, Gulf, Unocal, Gazprom, Shell, BP etc etc. Det er ikke rart at Koch-brødrene og andre “fossil”-milliardærer, Ibn Saud familien og vennene i de amerikanske oljeselskapene er villige til å gjøre hva som helst, inkludert fabrikere desinformasjon for å holde på dette systemet noen år til. De skylder på vulkaner, Gud, naturen, FN, miljøvernere, kommunister, bare ikke kull- og olje industrien.

Vi trenger ikke mer uansvarlig grådighet. Vi trenger mer samhold og en øko-økonomi som tar vare på både natur og mennesker.  Vi trenger en overgang til det bærekraftige samfunnet – nå!

Stratospheric aerosols

Aerosols and their Relation to Global Climate and Climate Sensitivity

3 Spectacular Videos of the Calbuco Volcano Eruption in Chile (April 2015)

The greatest number of the Earth’s volcanoes occur on the ocean floor (NOAA)

Se film: Strange things happen to astronauts  |   Home

Er dette en akademisk klimadebatt?

Les mer