English

To hundre og femti tusen norske arbeidsplasser er avhengig av olje [1]. Disse arbeidsplassene er dyre, krever høy kompetanse og er lønnsledende for resten av samfunnet. For små land som Norge er så mange olje-arbeidsplasser over tid oppskriften på økonomisk katastrofe. Vi er på vei inn i det som kalles hollandsk syke [2] og kuwaitisering.

De store politiske partiene synes å ha gitt fra seg styringen av norsk økonomi til Statoil. Både Jens og Erna sier de er bekymret for ensrettingen i norsk økonomi, og nevner i forbifarten klima som verdens største utfordring. I praksis ser de ikke ut til å kunne endre politikken. Oljeindustrien støvsuger norsk arbeidsmarked for kompetent arbeidskraft. Siden den ikke lenger finnes lokalt, må innvandringen øke [2a].

Lønnsnivået i oljesektoren ligger langt over alle andre. I følge regjeringen ligger norsk lønnsnivå 69% over våre handelspartnere i EU [3a]. Norske bedrifter presses derfor delvis eller helt ut mens en voksende annenrangs-gruppe lavtlønnede fra andre land tar over vanlige yrker og kortvarige jobber i en «kuwaitiseringsprosess». Til og med Statoil begynner å flagge ut egne arbeidsplasser [3b]. 

Avhengig av høy oljepris
Oljeøkonomien trenger høy oljepris. Det vil derfor være et skjult mål å hindre utvikling av andre energiformer. Sammen med oljetyranner i Midtøsten og karbonbaroner i Texas ser det ut til at oljesektoren motarbeider utbygging av fornybar energi [4]. Vi ser oljemagnater som George Bush [5] og vår egen energiminister i kose-besøk til ekstrem-islamistiske petrotyranner i Saudi Arabia, Kuwait,  Emiratene og Usbekistan. Vi er også en av sinkene i Europa på fornybar energi. Dette henger sammen.

Dessverre for oljeøkonomien, arbeider oljeimporterende stater som Tyskland, Sverige, Finland, Danmark, California og Kina systematisk for å komme seg ut av oljeavhengigheten. Siden olje og kull er ikke-fornybare ressurser, tar de slutt etter hvert. De lettest tilgjengelige kildene går først. Etter å ha skummet fløten, tar man dyrere og ukonvensjonelle kilder. Kostnadene, særlig eksterne, øker for marginale kilder, mens fortjenestemarginene minsker. Olje blir stadig dyrere, mens alternativ energi blir billigere. Oljesektoren er derfor en solnedgangsindustri, mens fornybar energi er soloppgangsindustri.

Fortsatte investeringer i olje krever at klimapolitikken svikter
Mange nasjoner ønsker en effektiv klimaavtale som vil øke prisen på fossilt karbon. Olje-etterspørselen kan falle raskt og fortjenesten synke dramatisk. Statoil får nå nesten 110 dollar [6] per fat råolje. Tåler norsk økonomi en verdensmarkedspris på under 50 dollar fatet? Er vi så særegent kreative og produktive i Norge at vi kan forsvare høye lønninger også i andre næringer? Det er risikabelt å stå på bare ett stort økonomisk ben mens norske bedrifter som kunne tatt over er på vei ut av landet. Investeringene i oljesektoren er formidable, mens de er tilsvarende små i andre sektorer. Det er dette som er hollandsk syke hvis endringene kommer raskt. Egentlig vet vi at det eneste konstante er forandring. Hva vil politikerne gjøre med pasienten som tilsynelatende er frisk? Ansvarlig politikk må være å unngå at norsk økonomi blir en stadig større boble.

Statoil og andre oljeselskaper aksepterer tydeligvis en kommende global oppvarming på 3-4 grader. Siden norske politikere synes ute av stand til å sette rammer for oljevirksomheten, gjør oljeselskapene det selv. Statoil er ansvarlig for egen bunnlinje, ikke det beste for Norge. Det skal nå et mirakel til for å unngå to graders [7] oppvarming.

Det er slett ikke trygt å øke global gjennomsnittstemperatur med to grader [8]. Tvert i mot, skadene blir omfattende selv med bare en grads økning. I tillegg til mer ekstremvær [8a], tørke og flom, betyr mer CO2 i lufta også et stadig surere [8b] og varmere hav. Holder man seg under to graders økning, kan man håpe å unngå dramatiske endringer. Over to grader, vil vi med økende sikkerhet nå et eller flere vippepunkter [8c]. Siden Statoil har mye av føringen i norsk økonomi, går norsk politikk i praksis inn for klimaendringer som vil være ødeleggende for framtidens generasjoner. Vi risikerer å stjele framtida fra våre barnebarn.

Det meste av olja må bli liggende
Statoil aksepterer kanskje i teorien at to tredeler [9] av verdens kjente oljereserver bør bli liggende for å unngå klimakatastrofer. De argumenterer derfor med at norsk oljeutvinning er mer miljøvennlig enn i andre land. Utvinningen er i ypperste klasse, med godt under 10 kilo CO2-utslipp per utvunnet oljefat [10]. Men hvis miljøargumentet skulle være avgjørende, er Saudi Arabia nede i 6 kilo CO2 per oljefat. Skal Statoil framstå som mer miljøvennlig, bør de i det minste komme seg ut av ukonvensjonelle oljekilder som tjæresand i Canada, med opptil 100 kilo fossilt CO2 per utvunnet fat olje.

Vi vet innerst inne at det ikke er utvinningen av olje som er hovedproblemet, men forbruket. Hvert fat olje som brennes betyr 400 ekstra kilo fossilt CO2 til atmosfæren, uansett opprinnelse. Foreløpig brenner verden daglig opp nærmere 90 millioner fat olje. Opphopningen av CO2 i luft har allerede nådd to-graders-grensa: 400 ppm [11]. Tar man med de andre drivhusgassene i regnskapet er vi oppe i 475 ppm [12]. Legger vi til de ekstra 5 % økning av vanndamp [13] i luft som menneskeskapt global oppvarming hittil har forårsaket, nærmer vi oss raskt 500 ppm. Uten tiltak ligger en oppvarming på over tre grader sannsynligvis allerede innbakt i systemet. Det er hasardiøst å la pensjonsfondet fortsette å investere i karbonintensiv virksomhet. Norge må i stedet bruke fondet som verktøy for en ansvarlig klimapolitikk, og investere i grønn teknologi.

Det kommende tiåret kan sannsynligvis by på følgende:

1. Finland, Sverige, Danmark og Tyskland halverer sin oljeimport
2. Sol [14]-, vind [15]– og bølgekraftstrøm [16a] og geotermisk energi [16b] blir billigere enn kull- og oljestrøm [17a]. Investeringer i energieffektivitet vil øke sterkt [17b].
3. Hydrogen [18] vokser raskt som ny energikilde
4. Batteriteknologien [19] vil få flere gjennombrudd. Nissan leaf i 2024 vil gå 800 km på en lading, og bilens solceller vil fulladde batteriet etter 6-8 timer i sola
5. Global oppvarming vil akselerere og konsekvensene bli stadig tydeligere [20a]. Kritikk av og motstand mot fossil energi vil øke raskt [20b]. Økende utslipp av metangass fra tinende permafrost og metanhydrater i Arktis [21]. Oppvarmingen forsterkes gjennom tilbakeføringsmekanismer [22]
6. Standard boliger etter 2020 vil være aktivhus [23].
7. Voksende flyktningestrømmer [24] pga av klimaendringer og ressurskonflikter
8. Svekket norsk økonomi pga overinvestering i oljesektoren og manglende investeringer i andre sektorer

Hvilke politiske parti er ansvarlige nok til å si: «250 000 oljebaserte arbeidsplasser er for mye for norsk økonomi. Klimaproblemene er reelle og må tas alvorlig»? Subsidiene [25] i form av statsgarantier, skatteletter, særordninger og andre insentiver for økt leting og utvinning må fases ut [26]. De folkevalgte skal styre norsk økonomi, ikke Statoil, Aramco og Exxon. Norsk økonomi må få flere ben å stå på. Fornybar energi, miljøvennlig prosessindustri, fiskeri, turisme, nanoteknologi, robotteknikk, grønn arkitektur, selvforsyning og høykompetanse i IKT er noen av de naturlige satsingsområdene for framtiden.

Litteratur

Norwegian oil economy a bubble? (UNU, Tokyo)

What if Norwegian oil economy is a bubble? (Resilience, 2013)