Menneskeskapt global oppvarming – fakta mot desinformasjon

av
Sven Åke Bjørke

100 millioner fat olje brukes opp hver dag

Vi mennesker brenner opp mellom 85 og 100 millioner fat olje hver dag. Ett fat olje tilsvarer 159 liter, nesten et fullt badekar. Til sammen tilsvarer dette 15,000,000,000 liter olje – 15 milliarder liter -hver dag. Når en liter diesel brenner, eller oksiderer som den kjemiske prosessen heter, forsvinner det ikke. Karbonet i dieselen binder til seg oksygen fra lufta og omformes til CO2. En liter diesel blir til 2,66 kg CO2. Utslipp av CO2 fra fossile kilder skjer i stor grad fra selve forbrenningen, i mindre grad fra utvinning av råoljen. Utslippene ved utvinning ligger mellom 5 og 10 kilo per fat. Når 159 liter olje brenner tilføres 420 kilo ekstra drivhusgasser til vår felles luft.

Vi brenner daglig opp en tilsvarende mengde kull og gass. Hvis vi legger sammen vårt forbruk av kull, olje og gass – ca 30 milliarder liter oljeekvivalenter – tilsvarer det å brenne et svømmebasseng i olympisk størrelse fylt med olje i sekundet, eller 300 000 liter hvert sekund, dag og natt året rundt. Man skal være mer enn usedvanlig naiv for å tro at dette ikke har konsekvenser.

Olje, kull og gass er fossil energi som naturen har lagret de siste 400 millioner år. Nå tar vi av dette enorme lageret av karbon fra bakken og pumper det tilbake til luft og hav i løpet av to århundrer. Det fossile karbonet er ikke en del av det raske, daglige eller årlige karbonkretsløpet der alle levende organismer puster, og planter produserer oksygen og sukker gjennom fotosyntesen. Vår forbrenning av fossilt brensel tilfører ekstra karbon til det naturlige karbonkretsløpet.

USD 50 -120 per fat – gull til milliardærene

Markedsprisen for ett fat var nærmere 120 dollar under «Hormuz-krigen». Råolje selges i fat (barrels), en global standard, og omsettes normalt i amerikanske dollar.

Hvis vi tar de daglige 100 millioner fat og multipliserer med forsiktige USD 60, får vi en viss idé om global, daglig omsetning av råolje: USD 6 000 000 000 eller 60 milliarder kroner. Dette er bare for den daglige råoljen. I tillegg kommer omsetningen i de ulike lagene i verdiskapningskjeden, med tanktransport, raffinerier, den daglige omsetningen av raffinerte petroleumsprodukter på detaljistplan (Bensin, diesel, parafin, asfalt, plast etc). På toppen av dette kommer den daglige omsetningen av kull og gass med tilsvarende tall. Ifølge noen kilder ligger den globale, daglige omsetningen av olje- og gassprodukter på et sted rundt USD 200 milliarder. Den internasjonale fossil-lobbyen er ekstremt ressurssterk og har stor innflytelse. Enorme skattelettelser og subsidier tilføres fossil-industrien over hele verden.

Eierne av de største oljeselskapene tilhører den superrike eliten. De 10 rikeste selskapene i verden, de fleste av dem oljeselskaper, er alle større økonomier enn 180 land. Det arabisk-amerikanske oljeselskapet (Aramco) antas å være verdens mest verdifulle selskap, mer enn dobbelt så rikt som ExxonMobil og Apple til sammen. Den kombinerte kapitalen til Aramco med partnere (de gigantiske oljeselskapene fra olje-kartellet kalt “seven sisters“) er en av verdens største økonomier, om ikke den største.

30 000 kroner i sekundet i profitt

Seks av verdens største fossile energiselskaper er på vei til å tjene nesten $3 000 i profitt hvert eneste sekund i år, ifølge en ny rapport, mens husholdninger verden over sliter med skyhøye energipriser og inflasjon, som driver en levekostnadskrise.

Chevron, Shell, BP, ConocoPhillips, Exxon og TotalEnergies vil tjene $2 967 i sekundet i profitt i 2026, ifølge en analyse fra den ideelle organisasjonen Oxfam International. Dette er en økning på nesten $37 millioner per dag sammenlignet med deres 2025-profitt. Den totale forventede profitt for fossilt brensel i 2026 for alle seks selskapene ligger på omtrent $94 milliarder, fant analysen.

Milliarder petrodollar til desinformasjon, fornektelse og propaganda

De økonomiske interessene i å holde fossilt-samfunnet gående i ytterligere noen år er så høye at de rikeste menneskene i verden er villige til å ta uetisk og ekstrem risiko. De finansierer det største propagandamaskineri noensinne. Det er særlig høyre-ekstreme amerikanske tenketanker, russiske trollfabrikker og arabiske petro-tyrannier som står bak, og samarbeider om å spre mest mulig tvil og desinformasjon. Tvilskremmerne tjener grovt på manipulerende, tilsynelatende vitenskapelige artikler. Pengestrømmer på milliarder av dollar konsentrert på relativt få mennesker betyr også som regel at internasjonal organisert kriminalitet på en eller annen måte er involvert.

30-40 milliarder tonn CO2 per år

Produksjonen av ekstra CO2 som et uunngåelig resultat av forbrenning av fossilt brensel er over 35 milliarder tonn årlig utslipp av karbondioksid pumpet inn i vår felles atmosfære. Denne drivhusgassen kan ikke bare forsvinne. Noe av den blir absorbert av vegetasjon og hav. Noe av den forblir i atmosfæren i århundrer.

Over 40% økning de siste 200 årene

De siste 12 000 årene, i den geologiske perioden som kalles holocen, har CO2-innholdet i atmosfæren ligget omtrent på 270 ppm. De siste millioner år har gjennomsnittlig globalt CO2-innhold sannsynligvis ikke overskredet 300 ppm noen gang før nå. Dette vet man fra en rekke iskjernemålinger Den meste kjente er Vostok-målingene fra Antarktis, som går over 400 000 år tilbake i tid. Jordas gjennomsnittstemperatur har ligget på omtrent 14 ° C i holocen med avvik på opptil en grad i perioder. Det er i denne perioden våre nåværende økosystemer har utviklet seg. Det er i denne perioden menneskene har kunnet drive med jordbruk. «Adam og Eva» var de første menneskene som kunne bli boende på ett sted fordi klimaet stabiliserte seg ved siste istids avslutning. Overgangen fra nomadisk tilværelse i eldre steinalder til mer fastboende former i den yngre steinalder er kanskje den største transformasjonen i menneskehetens historie. Jordbruk er neppe mulig dersom jordas gjennomsnittstemperatur skulle avvike noe særlig mer enn en grad opp eller ned. Sivilisasjonene er grunnlagt på en smal temperatur-korridor som i geologisk perspektiv har vært usedvanlig stabil i de siste 12000 år.

I den opphetede klimadebatten framholdes ofte den varme perioden for 5000-8000 år siden, holocen optimum perioden, som bevis på at dagens globale oppvarming bare er en naturlig variasjon. Men oppvarmingen på den tiden var mest sannsynlig grunnet en Milankovich effekt hvor jordens bane var mer elliptisk. Somrene var varmere enn vanlig, ikke vintrene. Det var ingen oppvarming på den sørlige halvkule. Med andre ord: ingen global oppvarming fant sted på den tiden, og holocen optimum kan ikke sammenlignes med vår nåværende situasjon: ulike årsaker, annerledes og regionale virkninger. (Se “mid holocen” perioden)

Det som skjer nå, er ingen klimavariasjon, det er en reell klimaendring. Solinnstrålingen har ikke økt de siste førti årene. Det er ingen spesiell varmende Milankovich effekt slik vi hadde i Holocen optimum-perioden, og det er ingen store ikke-eruptive vulkaner som pumper drivhusgasser opp i luften. Det er ingen annen forklaring på dagens globale oppvarming enn menneskelig aktivitet. Vi kan allerede observere hvordan jordas klima og med det verdens økosystemer er i endring i akselererende tempo.

Det atmosfæriske CO2-innholdet har økt raskt siden starten av den industrielle revolusjonen i 1750. Økningen akselererer, og har nå nådd over 430 ppm. Planetens gjennomsnittstemperatur er nå over 15° C og nærmer seg 16° C. Vi befinner oss i menneskehetens største eksperiment. Og vi er prøvekaninene.

Verdens klima har vært uvanlig stabilt de siste 12000 årene – men nå er det i endring

Klimaet har ikke endret seg særlig mye siden vi slo oss ned i byer, oppfant rørlegging, og begynte å kalle oss selv siviliserte.
Derfor er det dramatisk hvor raskt vi forlot de stabile temperaturene som gjorde det mulig å utvikle jordbruk og menneskelig sivilisasjon.

0,17% av klimaforskerne i tvil

Antallet klimaforskere som tviler på menneskeskapt global oppvarming er en brøkdel av en prosent. En klimaforsker er en person som er faglig kvalifisert som forsker på området og som nylig har publisert sine funn i et fagfellevurdert, internasjonalt, vitenskapelig tidsskrift. Den vitenskapelige konsensus er massiv. Vitenskapelig er det ingen debatt om menneskeskapt påvirkning på våre klimasystemer. I løpet av de siste 50 årene har det ikke vært noen ekstra solinnstråling. Ingen spesiell Milankovich effekt varmer opp planeten vår. Ekstra kosmisk støv har ingen spesiell innvirkning på klimaet vårt.

Paris-avtalen fra 2015 legger opp til å unngå mer enn 1,5 grads økning i global gjennomsnittstemperatur. Å risikere mer enn det kan sammenlignes med å spille russisk rulett med en kule i magasinet. To graders økning tilsvarer å lade magasinet med to kuler. Enda en grads økning vil være å legge inn en tredje kule. Du peker med russisk rulett- pistolen på dine barn og barnebarn.

Det er ingen trøst at det har vært varmere før. For millioner av år siden var det varmere, og havnivået 100 meter høyere. Fint klima for dinosaurer og bregner. Ikke fullt så fint for varmblodige pattedyr. I moderne tid har skikkelig varme dager selvsagt forekommet. Det var varmt i 1978, 1933 og i 1878. Men dette var unntak, og som oftest regionalt. I de siste 30 årene er tidligere tiders unntak blitt det normale. De varmeste 20 årene som er målt er alle fra de siste 30 årene. Sommeren 2024 var den varmeste som er registrert inntil 2025 slo rekorden. År 2026 ligger an til å slå den rekorden igjen. Gjentatte og stadig varmere hetebølger, med økende utbredelse, ville neppe være mulig uten menneskeskapte klimaendringer.
(The summer of 2024 was the hottest ever recorded until 2025 smashed that record, and now 2026 is set to possibly top that too. This is why scientists have found that this recent heatwave was impossible without man-made climate change. )

Det er ingen tvil om at jordas gjennomsnittstemperatur stiger stadig raskere. Det ekstreme er blitt det normale

1°C økning i global gjennomsnittstemperatur gir over 5% økning i luftfuktighet

Varmere hav og luft betyr mer vanndamp i luften. Vanndamp er den viktigste drivhusgassen. Mer luftfuktighet er en forsterkningsmekanisme (feedback). Mer vanndamp i luften betyr mer ekstremnedbør og flom. Økende temperatur forstyrrer jetstrømmene; permanente vinder i høyere luftlag, og kan forårsake «vindsløyfer» «låsing» av vær over lengre tid, større fare for ekstremvær og atmosfæriske elver. Det er de naturlige drivhusgassene i atmosfæren som gir vår planet en relativt stabil global gjennomsnittstemperatur. Menneskeskapte, ekstra drivhusgasser legges på toppen av de gassene som allerede er der, og gir kloden «feber». Denne ekstra lille feberen kan sette i gang store, naturlige «Feedback»-mekanismer som kan presse jordas økosystemer over kritiske vippepunkter som igjen kan føre til raske, katastrofale endringer. Alle verdens økologer og klimaforskere har advart mot dette. Foreløpig ser det ut til at mange politikere foretrekker russisk rulett framfor effektive tiltak. Dansen rundt oljegullkalven er for lokkende.

Desentralisert, fornybar energiproduksjon

Fossil energi er en solnedgangsindustri. Ikke en gang store kriger er i stand til å holde prisene oppe mer enn noen dager. Etterspørselen stagnerer. Bensinstasjoner legges ned. Fornybar energi tar over.

Energiproduksjon bør i stor grad eies og drives lokalt for å skape desentraliserte systemer som styrker demokratiet. I løpet av de neste 10–15 årene må vi gå over til ikke-fossil energi produsert så mye som mulig lokalt. Denne prosessen har startet, forsterkes og akselereres stadig mer av usikkerhet og sterkt svingende oljepriser. Når fossilbasert energi koster tre ganger så mye som fornybar energi, blir valget stadig enklere. Fossil energi er sløseri. Mer enn halvparten av den blir unyttig spillvarme. Elektrisitet trenger bare å erstatte halvparten av fossilbasert energi for å levere den samme nyttige energien, og den forurenser langt mindre.

Sentralisert energiproduksjon styrker eliten, mens desentralisert lokalt eierskap gir bedre beredskap, større robusthet, mer demokrati og mer rettferdig fordeling. En del av inntektene fra salg av strøm til andre land kan fordeles til alle som en «El-bonus» for å oppmuntre til strømsparing og investeringer i fornybar energi. Overgangen til et fossilfritt samfunn er krevende og dyr. Men det vil bli betydelig dyrere å ikke gjøre det. Skyhøye forsikringspremier, økende flom- og tørkeskader, villere og mer uforutsigbart vær, tap av natur, giftig forurensning, desperat migrasjon, dyrere mat, forsuring av havene, flere jordskred, konflikter og skader på infrastruktur er uunngåelige med fossil energi.
Fornybar energi gir forutsigbarhet, bedre beredskap og mindre sårbarhet.
Det ikke-fossile samfunnet er mer desentralisert, folkevennlig og robust.

Fornybare energikilder som solenergi, vindkraft, vannkraft, tidevannsenergi, berg-, jord- og geotermisk energi har til felles at de reduserer klimagassutslipp, giftig forurensning, korrupsjon, væpnet konflikt og sentralisering av kraftforsyning betydelig. Ressursene som trengs for fornybar energi er spredt over hele kloden. Selvforsyning er lettere å oppnå, og oligarkenes makt blir redusert. Fornybar, lokal energi leveres uavhengig av presidenten i USA, Russland eller skipstrafikken gjennom Hormuzstredet. Teknologien for fornybar energi og batterier finnes, men må forbedres og utvikles mye raskere. Prosessen er godt i gang. Fossil energi har kulminert i store deler av verden, og erstattes av fornybar energi. Vi kan velge å investere og delta i prosessen eller, som noen politikere mener, overlate alt til «elektrostaten» Kina. Det er et politisk valg.

Kilder

Olje

Drivhusgasser

Konsekvenser

Ekstremvær

Desinformasjon fra fossil-industrien

Overgang nå!

Desentralisert energiproduksjon

Fornybar energi